Medvirkende:
Magnus Myhr, Ibrahim Fazlic, Eirik Willyson
og Hildur Kristinsdottir
Scenografi/lysdesign/video:
Eilif Fjeld og Oscar Udbye

Lyddesign:
Vilde Ilkama Nupen
Produsenter:
Ingeborg Husbyn Aarsand

og Anders Borchgrevink

.

DO-RE-ME-TOO-SA-LO-LI-TA   (2023)

«Skjønnhetens eneste hensikt for en sommerfugl er at den skal knulles, så den kan få dø.»

Nabokovs Lolita dreier seg om forholdet mellom Humbert Humbert, en godt voksen mann, og Dolores Haze, ei tolv år gammel jente. Humbert forgriper seg seksuelt på henne over en lang periode, men romanen blir fremdeles beskrevet som en kjærlighetsfortelling.

I «Do-re-me-too-sa-Lo-li-ta» møter vi Lo. Hun er scenekunstner med internasjonale ambisjoner, men hun begynner å få dårlig tid. Hun ble tidlig klar over at hun var et usedvanlig vakkert barn. En guddommelig skjønnhet, et fascinasjonsobjekt som ingen ville lytte til. Fra tolvårsalderen ble hun stadig avkledd av umettelige og potensielt farlige øyne. Som ung voksen eksperimenterte hun derfor med et villet fysisk forfall i et desperat forsøk på å avlede blikkene og slik få lov til å bli et menneske. Men nå, når Lo føler hun er på toppen av sin kunstneriske utvikling, er hun i ferd med å bli usynlig. Som snart middelaldrende kvinne er hun ikke lenger et blikkfang. Kroppen hennes begeistrer ikke. Hun kjenner motvillig på en sorg over tappet av hennes ungdomsforbannelse. Lo satser derfor på et mer inkluderende og «queer» uttrykk.

Med seg på scenen for å iscenesette sine kvinnelige erfaringer har hun «venninnene» i drag-kollektivet De Tre Søstre – Ho, Mo og My. De homofile drag-dronningene gir Lo samtidsrelevans, håper hun, ikke minst er My er en suksessfull koreograf og samtidsdanser med elastisk kropp og internasjonalt nedslagsfelt.

Dette er kanskje den siste sjansen Lo vil få. Sammen med De Tre Søstre skal hun spille ut sitt liv og fylle teaterscenen med den snart middelaldrende kvinnekroppen og den skeive kroppen i (u)skjønn forening. Det skal bli hennes internasjonale gjennombrudd.