EKSOTISK DANS

// TRØNDELAG TEATER // PREMIERE 25.MARS 2023

Et destruktivt mor-datter-forhold, en betent tå og manisk fuglekikkeri. Fersk dramatikk skrevet av Anna Renolen.

TekstenEksotisk dans ble påbegynt ved Trøndelag Teater og Kjernehusets Unge dramatikerei 2016. Som 19-åring sendte Renolen teksten til Norsk dramatikkfestival, der  juryen så spiren til et absurd, komisk og foruroligende univers, upolert og rått.

Hovedpersonen er en ung jente som drømmer om å bli eksotisk danser i Syden. Moren synes det er en dårlig idé, og er mer opptatt av å redde de eksotiske trekkfuglene i hagen fra truende kråker. En ung renovasjonsarbeider bryter tosomheten. Vil han ta henne med seg til Syden i søppelbilen sin? En dag jenta øver seg på å danse ute på plattingen får hun flis i tåa. Den blir betent, og betennelsen sprer seg.

Medvirkende: Emma Bustnes, Emil Olafsson og Madalena Sousa Helly-Hansen.
Scenograf: Eilif Fjeld.

Lyddesign: Vilde Ilkama Nupen.
Lysdesign: Eirik Brenne Torsethaugen.

Dramaturg: Kristoffer Spender.

Regi: Hildur Kristinsdottir. Dramaturg: Eirik Willyson.

FOREDRAG: WILLYSON OM THOMAS BERNARD

// DRAMATIKKENS HUS // 06.09.2022 // KL. 19.30

Thomas Bernhard, dramatiker, forfatter og poet, regnes blant de mest betydelige i tyskspråklig etterkrigslitteratur. I Norge er han mest kjent for romanene, ikke minstTrær som faller, der hovedpersonen er invitert til det verten kaller et kunstnerisk aftensmåltid etter en oppføring avVildanden. De venter og venter på selskapets hovedperson, den «grandiose skuespilleren som med denne Vildanden hadde nådd høydepunktet i sin karriere», ifølge verten.

Bernhard er kjent for sin utskjellelseskunst, som ikke bare rammer dilettanter og åndssnobber, men også østerriksk kultur og samfunn, og med sitt testamente foretok Bernhard det han kalte en posthum litterær emigrasjon ved å nekte flere oppførelser av stykkene sine i Østerrike.

Blant Bernhards mest kjente teaterstykker erTeatermakerenogGanske enkelt komplisert, som begge handler om store, gamle skuespillere, deres uoppnåelige ambisjoner og deres kamp mot seg selv og mot andres uforstand.

I dette foredraget vil Eirik Willyson snakke om Bernhards dramatikk og om den særegne monologstilen i prosabøkene.

foto: Paal Audestad.

MY LITTLE WILLY

// BLACK BOX TEATER (2021)

Med My Little Willy har Kristinsdottir/Willyson påtatt seg å stake ut veien mot et nytt og bærekraftig mannsideal. 

Kristinsdottir har født to sønner, som snart blir menn. Hun vil nå gjøre sitt ytterste for å forstå det annet kjønn og utfordre sine egne og alle søstres perspektiver. Det blir en bevegelse fra morsrollen og inn i en ny mannsrolle, fra alvor og fortvilelse inn i en felles og forhåpentlig håpefull feiring av løsningen, en mandig fest med klemming, bryting og gråt.

Det som skrives om gutter, er sjelden positivt. Menn topper elendighetsstatistikken, og som om ikke dette var ille nok, synker den mannlige fertiliteten uten at forskerne aner hvorfor. Kanskje har det å gjøre med de supertette, komfortable barnebleiene, som overoppheter guttebabyens testikler og i tillegg inneholder hormonforstyrrende kjemikalier. Uansett årsak er det bekymringsfullt med tanke på vår fremtidige fruktbarhet. Det som derimot ser ut til å ha gode vekstvilkår, er kvinnehatet.

Flere og flere menn er ufrivillig barnløse, og ny teknologi vil antakelig gjøre det mulig for kvinner å reprodusere seg selv, helt uten menn. Dette stiller Kristinsdottir i reell fare for aldri å få barnebarn. Nå skal hun, sammen med Liban Gulaid, Eirik Willyson, Anders Borchgrevink, Eilif Fjeld, Kjetil Gjønnes og Oscar Udbye, få mannen opp og stå.

Hildur Kristinsdottir er regissør og skuespiller. Eirik Willyson er dramatiker, forfatter og utøver. Kristinsdottir og Willyson har samarbeidet siden 2007 og lager forestillinger som skildrer store spørsmål som brytes i det lille mennesket. 

UTOPLEXIA av Einar Egeland
// NORSK DRAMATIKKFESTIVAL JUNI 2021

I juni jobbet vi en uke med Einar Egelands tekst UTOPLEXIA som var ett av seks bidrag som ble plukket ut til årets dramatikkfestival. Kai Kenneth Hanson stod på scenen, Oscar Udbye hadde lys og video, Anders Borchgrevink stod for lyd-design, Eirik var dramaturg og Hildur hadde regi.

Mikke er syvogtredve, han foretrekker nemlig den gamle tellemåten, trettisju er aggressivt, mitraljøse-militært. Mikke har skapt seg sitt eget parallelle univers som han forsøker å fylle med en hverdagslig rutine. For noen år siden jobbet han i en lavere stilling i Departementet, men noe skjedde og han ble nødt til å slutte. Men han leverte aldri inn nøklene. Isteden flyttet han inn på et rom, innerst i korridoren i den øverste etasjen i Departementets kontorbygning - rett over det store møterommet hvor regjeringens statsråder møtes for å diskutere driften av landet.

Einar Egeland har arbeidet med film i mer enn førti år, etter at han begynte på London Film School i 1980. Hans hovedvirke har vært som filmklipper, og han har mottatt to Amanda-priser og en Kanonpris for beste klipp. Parallelt har han skrevet og utviklet manus for film og scene, og har laget flere prisbelønte kortere filmer. Egeland var konsulent for langfilm og dramaserier i Norsk Filminstitutt i fire år, samt hadde et fireårs åremål som lærer på Den Norske Filmskolen, der han avsluttet som professor. Han deltok med en enakter på den første Dramatikkfestivalen i 1985.

Norsk Dramatikkfestival støttes av Norsk Kulturråd. Dramatikkens hus er hovedsamarbeidspartner.

LILLE LEIOLF (2019)

// BLACK BOX TEATER 
BIT TEATERGARASJEN//
ROSENDAL TETAER 

I Lille Leiolf møter vi ekteparet Alfred og Rita dagen før åpningen av «Eyolfs minde – senter for åpenhet».

Opprinnelig skulle de lage et barnehjem, en idé Rita unnfanget etter at deres sønn Eyolf druknet. Men med årene er prosjektet omdefinert: Gjennom total selvutlevering skal store og små lære å knuse skammen over ikke å være elsket, eller ikke å elske. Bygningen er oppført utelukkende i glass, for å maksimere innsikt og utsyn.

Med Lille Leiolf har Kristinsdottir/Willyson laget en fjerde akt til Henrik Ibsens Lille Eyolf. Det en forestilling om morsrollen, skam og konseptuell arkitektur.

SYNKEHULL (2016)
// TOU SCENE // BLACK BOX TEATER 

En natt i 2013 lå en helt vanlig mann i senga si i Florida da jorda åpnet seg og slukte ham levende. Denne hendelsen danner utgangspunktet for Synkehull, der publikum får være med ned i alskens groper, grotter og hulrom. Forestillingen kan kanskje best beskrives som en terapeutisk bandøving.

Skuespillerne/karakterene Kristinsdottir og Willyson frykter naturkatastrofer, sykdom og stagnasjon, og forestillingen er et forsøk på å bekjempe frykten. Kristinsdottir søker svar i den ytre verden, mens Willyson gransker sitt indre mørke i håp om å finne elendighetens utspring.

Musiker Magnus Børmark produserer all musikk live. Ved hjelp av en elektrisk gitar og det som må være musikkhistoriens sløyeste pedalbrett, former han en rekke geologiske og eksistensielle soniske hull.